Nuch

Mina Mammajente

av

Hiselfoss

Reg.nr.08210/04

31.03.04 - 18.02.2009 (Malign Histiocytose)

HD A - AA A

S N FIN DK NORD INTuch USCH Indian Hills Showtime V Keilissa	USCH Keilissa's Big Ben	USCH Keilissa's Winter Bliss
		USCH Keilissa's Eye of the Storm
	USCH Indian Hills Baby Bi-Onyx	USCH Keilissa's Bi-Onyx
		Indian Hills Hill Spirit
N S DK NORD INT uch Enslige Evelina av Hiselfoss	MultiCH MultiV Sennetta's              Sixten	Dajan      vd Hausmatt
		Sennetta's            Noa-Noa
	N S DK NORD INTuch NV-02        Be my Baby av Hiselfoss	N Such Dalaled's Darkwin
		Image of Sex

Mina var som "snytt ut av nesa" på sin mor - både i sinn og skinn! Hun var like oppfinnsom som Lina var på den alderen, så med Mina var det atter en gang skjerping på hva vi satt fra oss hvor! Nå var det inn i skaper og opp i høyden. Hun var forresten ganske flink til å klatre - så hennes samboere er ganske oppgitte til tider! Heldigvis har hun også arvet Lina's selvsikre vesen, så da får vi ha tro på at unotene blir borte etterhvert! Det viste seg at disse "unotene" bar hun med seg i hele sitt korte liv - vi savner dem!

Mina var ikke så nøye på hva hun spiste. Tørrfor, søppel, fjellstøvler, terrakottapotter, plastbøtter etc. etc, gikk ned på høykant! Heldigvis har alt kommet ut igjen riktig vei! Forsekkene åpnet hun pent og pyntelig i sømmen - det merkes omtrent ikke at hun har forsynt seg før man letter på sekken! OBS - denne var lett!

Selv om hun kunne være en prøvelse her hjemme, var hun utrolig grei å ha med bort, og på tur! Hun gikk pent, stakk aldri av og kom med en gang når jeg ropte på henne! Kom det biler langs vår vei sto hun pent og pyntlig til de hadde kjørt forbi!

Mina fikk med seg tre valpeshow før hun var 6 måneder! BIR på avd.Hedemark's rasespesial og BIM på Østfoldtreffet! BIR ble det også i regi av NNK i Stavanger!

Debuterte som junior 11 1/2 mnd gammel med certifikat! Ble til slutt andre beste tispe, kun slått av sin mor!

Mina har brukt tid på å utvikle seg. Hun ble ikke så mye stilt, men to uker før hun fylte 2 år gjenntok hun bragden med å følge i sin mor's fotspor på NKK's internationale utstilling i Bergen. Hun ble 2BTK m/cert og res.cacib. Ettersom Lina's søknad om det internationale championatet er sendt F.C.I. håper vi at Mina med tid og stunder overtar CACIBET. Det var litt ekstra moro at samme dommer - Charlotte Sandberg, S - gav Lina cert når hun var på samme alder.

Mor og datter på NKK, Bergen 2006

Med kennelklubb certet i boks, ba vi på våre knær om å få bli med på Jærutstillingen 2 uker senere! Rogalendingene var snille og ønsket oss hjertlig velkommen!

2år og 8dager gammel fikk Mina følgende kritikk av dommer Ove Germundsson, S; "Tispe av topp kvalitet. Underbart hode og uttrykk, rett ihopkommen over det hele med fantastisk anatomi uten overdrifter! En fryd for øyet!"

Dette holdt til både championat, BIR og BIG4!

Lørdag kveld 15.februar 2009 stusset jeg litt på Mina når hundene skulle få mat. Hun sto nemlig rolig på fire bein ved siden av meg og ventet. Vanligvis gikk hun rindt på to, klar til å gå til angrep på matskålen. Jeg sjekket temp med tanke på livmorbetennelse. Det var ikke lenge siden hun hadde avsluttet løpetid, og hun hadde kanskje drukket litt mer enn normalt. Temperaturen var normal, og jeg slo meg til ro med det inntil videre. Neste morgen ble jeg veldig urolig, jeg måtte nemlig rope på henne når maten skulle serveres, og i tillegg spiste hun ikke opp alt. Fortsatt ingen temperatur, men ved nærmere undersøkelse oppdaget jeg at slimhinnene hennes var helt grå. Vi fikk umiddelbart komme til Fredrikstad Dyrehospital hvor vi ble godt tatt vare på av veterinær Ole. Det viste seg at hennes blodprosent var på 12, mens det normalt skulle være mellom 37-50. Ola var med i bilen, så vi satte i gang med blodoverførsel fra ham (han hadde en blodprosent på 55). Mina reagerte positivt på dette tiltaket, og hverken røntget eller ultralyd viste noe foruroligende. Hun var igjen til observasjon til neste dag. Jeg hentet henne hjem mandag ettermiddag, blodprosenten hennes hadde økt tilfredsstillende og hun spiste greit. Vel hjemme var hun selvfølgelig sliten og slapp, men vi håpet det beste. Tirsdagen gikk, mens motet mitt sank. Jeg var stadig i kontakt med Ola som beroliget meg med at det tok tid før hun kom seg. Når hun skulle ut siste turen den kvelden hadde hun store problemer med å reise seg, og jeg måtte hjelpe henne ut og inn. Vel inne igjen skjønte jeg at dette ikke var bra. Hun trakk pusten tungt noen få ganger og så var alt over. At det skal kunne gå så fort er mer enn jeg kan forstå. Det var ikke mange dagene siden hun hadde hoppet over gjerdet bak huset, og for ikke å glemme at hun var med på skitur på jordet siste uken hun levde. Uten Mina i huset er det veldig tomt her. Min var den som lagde liv og røre slik som dere kan lese om tidligere på siden. Det er forferdelig å miste en hund i så ung alder. Obduksjonsrapporten viste at hun hadde malign histiocytose. Dette er en type kreft som vi dessverre ser på bl.a. berner sennen. Det er ingen behandlingsform, og sykdommen utvikler seg veldig fort. Man tror det er en viss arvlighet tilstede, uten at det er vitenskaplig bevist. Så vidt meg bekjent må jeg langt tilbake på hennes stamtavle før jeg finner kjente tilfeller av den samme sykdommen. Hennes mor lever i beste valgående godt over 8 år gammel, Be My Baby lever også og hun blir 11 år i august. Sixten døde 7 år som følge av borrelia og Image var noe over 8 år da hun døde pga en livmorbetennelse som vi ikke fikk bukt med. Darkwin døde i en anseerlig alder av nesten 11år. Dajan og Noa-Noa oppnådde også respektable aldre. Hennes farslinje har også individer med høy levealder. Jeg håper hennes avkom for et langt og verdig liv, og blir forskånet for denne sykdommen.

Mina er mor til U-kullet & Y-kullet & A-kullet